Åpent døgnet rundt, hver dag +370 615 60554+44 7469 366544
+370 615 60554 Forespørsel

Norge

Et familiemedlem døde i Norge: hvordan foregår hjemtransporten?

I Norge melder legen dødsfallet til folkeregisteret, og politiet utsteder dokumentene for utførsel. Når dokumentene er klare, tar transporten 1–3 dager.

Et familiemedlem døde i Norge: hvordan foregår hjemtransporten?

Hva skjer når et familiemedlem dør i Norge?

I Norge bekrefter legen dødsfallet og melder det til folkeregisteret, og politiet utsteder dokumentene for å føre avdøde ut av landet. Familien trenger verken å reise til Norge eller selv gå rundt til institusjonene: det gjør vi etter fullmakten fra dere.

Den norske framgangsmåten er annerledes enn den mange kjenner fra England eller Tyskland. Her finnes det ikke noe trinn der de pårørende selv går til et registerkontor for å registrere dødsfallet. Legen gjør det elektronisk. Til gjengjeld har politiet en større rolle: det utsteder dokumentene som følger avdøde over grensen, og hvis dødsfallet er unaturlig, kan avdøde slett ikke føres ut av landet uten politiets tillatelse.

I den første samtalen spør vi i hvilken by eller kommune familiemedlemmet døde, om det skjedde på sykehus, hjemme, på jobb eller til sjøs, og om det var politiet som ringte dere. Norge er et langt land, så det nøyaktige stedet er viktig for oss fra første minutt. Hjemtransport av avdøde fra Norge er en av våre hyppigere reiser, men hver sak begynner med det samme spørsmålet: hvor nøyaktig befinner avdøde seg, og hvem tar seg av vedkommende nå.

Den generelle framgangsmåten som passer for alle land, finner dere i artikkelen hva du gjør først når et familiemedlem har dødd i utlandet.

Hvem bekrefter og registrerer dødsfallet i Norge?

Legen bekrefter dødsfallet og melder det selv til det norske folkeregisteret (Folkeregisteret), som forvaltes av Skatteetaten. De pårørende trenger ikke å melde fra om noe selv.

Dette opplyser Skatteetaten selv: dødsfall i Norge meldes til folkeregisteret av legen. Helsedirektoratet legger til at en lege som får vite om et dødsfall i jobben sin, har plikt til å skrive dødsattest og først selv undersøke den avdøde. Legens erklæring kalles på norsk «legeerklæring om dødsfall». Den er grunnlaget for hele den videre veien: på grunnlag av den utstedes senere også dokumentene for utførsel.

Skatteetaten minner også om hva de pårørende bør gjøre i Norge etter et dødsfall: sette seg inn i avdødes økonomiske situasjon og bestemme om de vil overta arven, for når man overtar arven, får man også ansvar for avdødes skattemelding. Dette haster ikke og stopper ikke hjemtransporten. Slike saker kan ordnes senere, når familiemedlemmet er gravlagt.

Hvilket dokument som bekrefter dødsfallet dere får til litauiske institusjoner, sier vi i den enkelte saken, når vi vet hvor og hvordan dødsfallet er registrert. I Litauen blir en borgers dødsfall i utlandet ført inn i sivilstandsregisteret. Hvordan det gjøres, har vi beskrevet i artikkelen om utenlandsk dødsattest i Litauen.

Når kommer politiet inn, og kan avdøde da føres ut?

Politiet kommer inn når legen har grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig. I så fall kan avdøde verken gravlegges eller føres ut av Norge uten politiets tillatelse.

Helsedirektoratet forklarer at legen har plikt til å melde fra til politiet hvis det er grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig. Som unaturlig regnes et dødsfall som kan være forårsaket av en ulykke: skipsforlis, brann, ras, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke og lignende. Dødsfall på jobb, på en byggeplass, på veien eller til sjøs hører vanligvis nettopp til denne gruppen. Det betyr ikke at noen er mistenkt: politiet må bare forsikre seg om hva som har skjedd, og først da frigir det avdøde til familien.

Paragraf 14 i den norske obduksjonsloven har en klar regel. Hvis det er grunn til å mistenke at en straffbar handling har forårsaket dødsfallet, eller grunn til å tro at det vil bli krevd rettsmedisinsk obduksjon, kan ikke liket føres ut av landet eller gravlegges uten politiets tillatelse.

Hvor lang tid dette tar, kan ingen si på forhånd, og det lover vi heller ikke. Vi kan bare si at vi selv holder kontakt med politistasjonen og gir dere beskjed med en gang avdøde frigis. Mer om slike situasjoner: når avdøde frigis når politiet etterforsker dødsfallet.

Hvilke dokumenter gir tillatelse til å føre avdøde ut av Norge, og hvem utsteder dem?

Dokumentene for utførsel utstedes av lokalt politi når det får legens dødsattest. Dette følger av de norske reglene om transport, håndtering og emballering av lik.

Reglene sier at den som sender avdøde til utlandet, må sørge for at politiet utsteder likdokumentene når de kreves. Dokumentene skal følge avdøde hele veien. De utformes slik Norges avtaler med andre stater bestemmer.

De samme reglene gir avsenderen en plikt til: vedkommende må selv finne ut hvilke krav som gjelder i landet det skal transporteres til, og i landene det kjøres gjennom. I forklaringen til reglene står det at noen land krever balsamering og et dokument som bekrefter den, samt en erklæring om at dødsfallet ikke skyldes en smittsom sykdom. De nøyaktige kravene og skjemaene kan man ifølge reglene få ved det aktuelle landets ambassade eller konsulat i Norge.

Når det gjelder kisten, er de norske reglene også klare. Ved transport til land utenfor Norden kreves kiste med indre metallkasse. Litauen er ikke et nordisk land, så dette kravet gjelder også våre reiser. Vi kjører i dobbel kiste med sinkinnlegg, og kroppen legges i en spesiell pose. Hvorfor det gjøres slik, har vi forklart i artikkelen om sinkkiste og balsamering.

Hvis familien velger kremasjon i Norge, føres bare urnen til Litauen. Da er dødsattest og kremasjonsbevis nok, og kravene til kiste gjelder ikke lenger.

Hva gjør den litauiske ambassaden i Norge, og hva gjør den ikke?

Ambassaden gir råd og utsteder konsulære dokumenter, men den organiserer ikke hjemtransporten og betaler ikke for den. Dette opplyser Litauens utenriksdepartement i informasjonen til borgerne.

En konsulær institusjon kan varsle de pårørende om dødsfallet, gi råd om reglene på stedet og hvilke dokumenter som trengs, og videreformidle de pårørendes skriftlige henvendelser til norske myndigheter. Den konsulære tjenestemannen utsteder tillatelse til å føre avdøde til Litauen i kiste. For en urne med aske trengs ingen slik tillatelse.

Ambassaden leter ikke etter begravelsesbyrå eller midler, organiserer ikke transport av avdøde, balsamering, kremasjon eller gravlegging, oversetter ikke dokumenter og garanterer ikke for betaling. Konsulære institusjoner gir ingen støtte til å føre avdøde hjem. Det søkes om slik støtte i Litauen, hos kommunen deres. Det er vi som kontakter ambassaden, dere trenger ikke ringe dit.

Hvilke dokumenter trengs, og hvordan foregår hjemtransporten trinn for trinn?

Fra familien trengs en fullmakt, avdødes legitimasjon og vigsels- eller skilsmissebevis, og de norske dokumentene skaffer vi. I tabellen ser dere hvem som utsteder hva.

DokumentHvem utstederHvem tar seg av det
Dødsattest (legeerklæring om dødsfall)Legen som undersøkte avdødeSykehuset eller legen som ble tilkalt
Registrering av dødsfallet i folkeregisteretSkatteetaten, etter melding fra legenRegistreres uten at de pårørende deltar
Politiets tillatelse (bare hvis dødsfallet er unaturlig)PolitietVi etter fullmakt
Dokumenter for utførsel av avdødeLokalt politi, på grunnlag av legens erklæringVi
Konsulær tillatelse til å føre avdøde hjem i kisteLitauisk konsulær tjenestemannVi
FullmaktFamilien signererDere, vi hjelper med å utforme den

Hele forløpet ser slik ut:

  1. Dere ringer oss og forteller det dere vet: hvor og når familiemedlemmet døde, og hvem som ga dere beskjeden.
  2. Vi blir enige om pris. Dere signerer en fullmakt og fyller ut et kort skjema: avdødes fulle navn, fødsels- og dødsdato, høyde og vekt, fødested, dødssted, hvem som meldte fra om dødsfallet, og hvilke institusjoner som allerede har tatt kontakt.
  3. Vi tar kontakt med sykehuset eller likhuset, politiet og ambassaden. Vi finner ut om dødsfallet etterforskes, og hvilke dokumenter som allerede er skrevet.
  4. Vi skaffer dokumentene for utførsel fra politiet og de konsulære dokumentene.
  5. Vi kommer og henter avdøde. Kroppen legges i en spesiell pose og plasseres i en dobbel kiste med sinkinnlegg.
  6. Vi kjører i en spesialbil som holder omtrent 0 °C, slik at kroppen ikke fryser. Fra Skandinavia går en del av veien med ferge.
  7. I Litauen overleverer vi avdøde til det begravelsesbyrået dere har valgt.

Hvis dere har en slektning eller en nær venn av avdøde i Norge, gi oss telefonnummeret. Vedkommende kan hjelpe på stedet: levere avdødes legitimasjon, si hvilket sykehus eller likhus avdøde er på, signere det institusjonene ber om. Hvis det ikke er noen der, er det ikke noe hinder. Alt dette gjør vi selv, og dere blir hjemme sammen med familien.

Mer om fullmakten: hvem som signerer den, og hvordan. Om reisen over havet har vi skrevet separat: hvordan hjemtransporten fra Skandinavia foregår med ferge. Den samlede listen for alle land finner dere i artikkelen hvilke dokumenter som kreves for hjemtransport av avdøde.

Hvor lang tid tar hjemtransporten fra Norge, og hva koster den?

Når alle dokumentene er klare, tar selve transporten vanligvis fra 1 til 3 dager. Hvor mange dager dokumentene tar, avhenger av de norske institusjonene, først og fremst av om politiet etterforsker dødsfallet.

Vi holder disse to tidene fra hverandre og sier rett ut hvilken vi ikke kan styre. Tiden for dokumentene lover vi ikke. Reisetiden kan forutsies. Mer om det: hvor lang tid det tar å hjemføre avdøde til Litauen.

Veiledende pris for hjemtransport fra Norge er fra 2 500 €. Den nøyaktige summen oppgir vi etter en gratis beregning. Prisen bestemmes av avstand, nøyaktig dødssted, kiste eller urne, balsamering, kremasjon, kistens vekt ved flytransport, transportmåte, utenlandske institusjoners avgifter for dokumenter og avgifter for oppbevaring på likhus. I Norge betyr avstand og sted mye: veien fra sørlige deler av landet og fra langt i nord er svært forskjellig. Alle delene av prisen har vi forklart på siden om prisen på hjemtransport.

Hvis familien velger kremasjon ved transport fra Skandinavia med ferge, foreslår vi kremasjon i Klaipėda. Hvis avdøde hadde en forsikring, kan du bestille transporten hos oss og så sende vår regning til forsikringsselskapet. Hvor mye det dekker, avhenger av forsikringsavtalen.

Hvordan hjelper Tomas & Co?

Vi tar over hele arbeidet i Norge: vi kontakter sykehuset, likhuset, politiet og ambassaden, skaffer dokumentene for utførsel og kommer selv og henter avdøde. Vi jobber direkte, uten mellomledd, hele døgnet, også i helger og på helligdager. Familien trenger ikke reise til Norge, en fullmakt er nok. Rasa melder fra om hvert trinn, og Tomas organiserer transporten. Mer om tjenesten kan du lese på siden om hjemtransport fra Norge, og når dere er klare, legg igjen en kort henvendelse eller ring +370 615 60554.

Spørsmål familier stiller videre

Må vi selv melde dødsfallet til norske myndigheter?

Nei. Ifølge informasjon fra den norske skatteetaten er det legen som melder dødsfallet til folkeregisteret, og de pårørende trenger ikke gjøre det. Det er nok at dere gir beskjed til oss og, hvis avdøde var i arbeid, til arbeidsgiveren. Vi kommuniserer med institusjonene om utførsel av avdøde.

Familiemedlemmet omkom på jobb eller til sjøs: regnes det som unaturlig dødsfall?

Ja. Helsedirektoratet regner dødsfall som skyldes ulykker, som fall, drukning, brann, skipsforlis, trafikkulykke og lignende, som unaturlige dødsfall. Da melder legen fra til politiet, og avdøde kan bare føres ut med politiets tillatelse. Vi planlegger reisen først når vi har fått denne tillatelsen.

Krever Norge at avdøde balsameres?

I de norske reglene står det at noen land det transporteres til, krever balsamering og et dokument som bekrefter den. Ved flytransport må kroppen alltid være balsamert. Ved transport i spesialbil med kjøling avgjør vi etter den enkelte saken og sier fra på forhånd.

Familiemedlemmet døde i Nord-Norge, langt fra store byer: endrer det noe?

Framgangsmåten er den samme, det er avstanden som endres, og den påvirker både pris og valg av transportmåte. Fra steder langt unna kan også fly vurderes. Forskjellen mellom de to måtene har vi beskrevet i artikkelen om transport med fly eller spesialbil.

Har man rett til noen stønad til begravelse i Norge?

Den norske skatteetaten råder de pårørende til å sjekke om de har rett til gravferdsstønad og andre ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Om dere har rett til det i deres tilfelle, avgjør Nav, og det kan ikke vi si. I Litauen kan dere i tillegg søke om statlig støtte til hjemtransport av avdøde. Dette er litauiske regler for litauiske borgere.

Kan dere ta med avdødes eiendeler fra Norge samtidig?

Vi snakker om det i den første samtalen, for eiendeler er ofte hos arbeidsgiveren, i en leid bolig eller hos politiet. I Norge ordner de pårørende arvesaker separat, og det stopper ikke hjemtransporten. Hvis avdøde bodde alene, kan artikkelen hvem som henter avdøde når en litauer dør alene i utlandet være til hjelp.

Kilder

Ring eller skriv til oss. Vi svarer døgnet rundt.

Vi forklarer hva som skjer videre og gir deg prisen og en realistisk dato. Samtalen er gratis og uforpliktende.

RingSkriv til oss