
Hvem henter avdøde når en litauer dør alene i utlandet?
Avdøde hentes av de nærmeste eller av et firma de gir fullmakt. Selv om personen bodde alene i utlandet og ingen slektning var i nærheten, er det familien i Litauen som tar beslutningene, og den trenger ikke reise til det landet.
I praksis ser det slik ut: en nærstående i Litauen undertegner en fullmakt, og fra det øyeblikket snakker vi på hans eller hennes vegne med sykehuset, likhuset, politiet og ambassaden. Vi ordner dokumentene, henter avdøde og kjører ham eller henne til Litauen.
Oftest får familien vite om ulykken uventet og har svært lite informasjon: bare landet, noen ganger byen. Det er nok til å begynne. Hvor nøyaktig avdøde er og hvordan situasjonen er, finner vi selv ut av. En samlet plan for de første dagene finner dere i artikkelen hva dere bør gjøre først når en nærstående dør i utlandet.
Hvordan får de nærstående vite om dødsfallet, og hva gjør man når man får en slik beskjed?
Når dere får beskjeden, skriv først ned hvem som ga den og hvilken kontaktinformasjon vedkommende la igjen. Dødsfallet meldes av svært ulike personer og instanser: politi, sykehus, ambassade, arbeidsgiver, huseier eller avdødes bekjente. Hvem som ga beskjeden, avgjør hvor dere skal lete videre.
EU-portalen «Your Europe» opplyser at ansatte ved en ambassade eller et konsulat kan hjelpe når en nærstående dør: med å registrere dødsfallet, informere slektninger og ordne hjemtransport av avdøde. Samme sted understrekes det at ambassadenes muligheter til å hjelpe er begrensede.
Hva som er lurt å skrive ned med en gang:
- hvem som meldte dødsfallet og hvordan dere kan nå vedkommende;
- landet, byen og, hvis det er kjent, sykehuset eller likhuset;
- dødsdatoen;
- om politi eller en etterforskning ble nevnt;
- om avdøde arbeidet og hvem arbeidsgiveren var.
Hvis dere fikk beskjeden ikke fra en offisiell instans, men fra bekjente eller på sosiale medier, må dere ikke overføre penger til noen. Først må man forsikre seg om hvor avdøde er. Det gjør vi ved å ta kontakt med myndighetene på stedet.
Hvis politiet er nevnt i meldingen, kan det hende at avdøde ikke utleveres med en gang. Hvorfor det skjer og hva dere kan vente, forklarer vi i artikkelen om politiets etterforskning og obduksjon i utlandet.
Hvem har rett til å ordne saken og undertegne fullmakten?
Fullmakten undertegnes av et medlem av avdødes familie. Med den gir vedkommende oss rett til å representere familien overfor myndighetene i utlandet: å få dødsattest, tillatelse til å føre levningene ut og andre dokumenter, og å hente avdøde.
I tillegg til fullmakten trengs alltid disse dokumentene:
- avdødes legitimasjon;
- vigselsattest eller skilsmisseattest;
- andre dokumenter, som avhenger av landet.
Hvis avdødes dokumenter ble igjen i utlandet, i boligen eller hos arbeidsgiveren, si fra til oss. Hvor vi skal lete etter dem, finner vi ut sammen med myndighetene på stedet.
Når det er flere nærstående, anbefaler vi at dere blir enige om hvem som alene tar seg av saken. Samme person kan senere søke om støtte, for fakturaen utstedes til den som har organisert hjemtransporten.
Hvordan fullmakten skrives og om den må bekreftes, er beskrevet i artikkelen om fullmakt for hjemtransport.
Hvem gjør hva når ingen nærstående er til stede?
Hver instans gjør sin del, men ingen av dem kjører selv avdøde til Litauen. Det gjør transportfirmaet familien har gitt fullmakt.
| Hvem | Hva de gjør | Hva de ikke gjør |
|---|---|---|
| Myndighetene i dødslandet (sykehus, kommune, politi) | Fastslår og registrerer dødsfallet, utsteder dødsattest og tillatelse til å føre levningene ut | Kjører ikke levningene til et annet land |
| Litauens ambassade eller konsulat | Gir informasjon og utsteder, når det trengs, tillatelse til å føre levningene hjem i kiste | Organiserer og betaler ikke hjemtransporten, leter ikke etter begravelsesbyrå |
| Forsikringsselskap | Kan erstatte vår regning etter polisen, hvis forsikringen omfatter hjemtransport | Betaler ikke hvis hendelsen ikke er dekket |
| Kommunen i Litauen | Gir støtte på inntil 3 996 € og begravelseshjelp på 592 € | Organiserer ikke selv hjemtransporten |
| Familien | Undertegner fullmakt, leverer dokumenter, avgjør spørsmål om begravelsen | Må ikke reise til utlandet |
| Tomas & Co | Ordner dokumentene, henter og kjører avdøde hjem, overleverer til begravelsesbyrået | – |
Litauens utenriksdepartement er tydelig om ambassadenes rolle: Litauens representasjoner i utlandet organiserer ikke hjemtransport og gravlegging av døde statsborgere. Det tar de nærstående seg av, eller begravelsesbyråer de har gitt fullmakt.
Ambassadens tillatelse til å føre levningene hjem i kiste trengs ikke alltid. Departementet opplyser at den ikke trengs når personen dør i et land som har sluttet seg til Strasbourg-avtalen fra 1973 om transport av lik. Da holder det med tillatelsen til å transportere levningene (laissez-passer) fra det landets myndigheter. Ved transport av en urne trengs aldri ambassadens tillatelse.
Når ambassadens tillatelse likevel trengs, leveres en fritt formulert søknad, dødsattesten utstedt i dødslandet, avdødes legitimasjon hvis den finnes, en legeattest om dødsårsaken og en attest om at levningene er lagt i en dobbel kiste. Departementet opplyser at en slik søknad vanligvis behandles innen én virkedag. Disse dokumentene leverer vi til ambassaden med deres fullmakt. Hele listen finner dere i artikkelen hvilke dokumenter som trengs for å hjemføre avdøde.
Hvem betaler for hjemtransporten?
Familien betaler, og hvis avdøde hadde forsikring, kan familien sende vår regning til forsikringsselskapet. Ambassaden og den litauiske staten betaler ikke regningene selv, men en familie med lav inntekt kan få støtte fra kommunen (dette er en litauisk ordning for litauiske statsborgere).
Det finnes tre veier:
- Forsikring. Hvis den omfatter hjemtransport, kan du bestille transporten hos oss og sende vår regning til forsikringsselskapet. Hvor mye det dekker, avhenger av polisen. Spør arbeidsgiveren og se etter polisen blant dokumentene. Mer i artikkelen dekker forsikringen hjemtransport av avdøde.
- Statlig støtte. Hvis det ikke fantes forsikring eller den ikke dekker hendelsen, og familiens inntekt per person er under 699 € i måneden, kan kommunen gi inntil 3 996 €. Støtten tilsvarer de faktiske utgiftene, men kan ikke overstige dette beløpet.
- Familiens egne midler. I alle andre tilfeller betaler de nærstående.
Prisen avhenger av landet: fra Polen fra 700 €, fra Tyskland fra 1 800 €, fra Storbritannia fra 2 200 €. Den avgjøres også av avstanden, det nøyaktige dødsstedet, transportmåten, kiste eller urne, balsamering, kremasjon, avgifter for dokumenter og oppbevaring på likhus. Den nøyaktige summen oppgir vi etter en samtale. Mer i artikkelen hva hjemtransport fra utlandet koster.
Hvis det mangler penger, les artikkelen hva dere kan gjøre hvis familien ikke har penger til hjemtransport. Der står det hvordan dere sjekker forsikringen og søker om støtte.
Hva skjer hvis familien ikke svarer eller ikke kan hjemføre avdøde?
Da gravlegges eller kremeres avdøde i landet der han eller hun døde, etter det landets regler. Hvem som organiserer det og hvor raskt, avgjør hvert land selv, så det finnes ikke ett svar som gjelder alle land.
For familien betyr det to ting.
For det første lønner det seg ikke å vente. Mens de nærstående ikke svarer, er det myndighetene på stedet som tar beslutningene, og oppbevaring på likhus er en del av prisen for hjemtransporten. Selv om dere ennå ikke vet om dere kan hjemføre avdøde, si fra til myndighetene på stedet eller til oss at familien finnes og at den avgjør.
For det andre finnes det en mellomløsning. Hvis avdøde kremeres i utlandet, er det enklere å hjemføre urnen: den trenger bare dødsattest og kremasjonsattest. Det kan også gjøres senere. Om det skriver vi på siden hjemtransport av urne fra utlandet.
Det hender også at avdøde ikke har nære slektninger i det hele tatt, og venner, kolleger eller et fellesskap vil ta seg av saken. Ring da og fortell situasjonen. Vi arbeider ikke bare med familier, men også med andre private og juridiske personer. Hvem som i et slikt tilfelle kan undertegne dokumenter for myndighetene i utlandet, avhenger av landet, så det avklarer vi først. Dere må også vite at den statlige støtten til hjemtransport bare gis til personer som bodde sammen med avdøde og til slektninger, så denne veien passer ikke for venner.
Hvis den nærstående er gravlagt i Litauen og dere senere vil flytte vedkommende til en annen kirkegård, er det en annen prosedyre, beskrevet på siden om ekshumering og ny gravlegging.
Hvordan foregår hjemtransporten når de nærstående er i Litauen?
Alt ordnes på avstand: familien blir i Litauen, og i utlandet handler vi på dens vegne. Når alle dokumenter er klare, tar selve transporten vanligvis fra 1 til 3 dager.
Forløpet:
- Dere ringer oss og forteller det dere vet.
- Dere undertegner fullmakten.
- Dere fyller ut et kort skjema: avdødes fulle navn, fødsels- og dødsdato, høyde og vekt, fødested, dødssted, hvis kjent hvem som meldte dødsfallet, og hvilke instanser dere allerede har vært i kontakt med.
- Vi tar kontakt med sykehuset, likhuset, ambassaden eller politiet og finner ut hvordan situasjonen er.
- Vi ordner dokumentene: dødsattest, tillatelse til å føre levningene ut og andre.
- Vi reiser for å hente avdøde.
- Hvis familien ønsker kremasjon, organiserer vi det.
- Vi overleverer avdøde til begravelsesbyrået i Litauen.
Avdøde fraktes i en spesiell pose, i en dobbel kiste med sinkinnlegg, i en bil som holder omtrent 0 °C. Ved flytransport balsameres avdøde. Hvilken metode som passer, avhenger av landet og avstanden, det skriver vi om i artikkelen med fly eller spesialbil.
Hvor lang tid dokumentene tar, avhenger av myndighetene i landet og av om dødsfallet etterforskes. Vi lover ikke noen frist, for den avhenger ikke av oss. I hvert steg sier vi hva som er gjort og hva som gjenstår.
Hele tjenesten er beskrevet på siden hjemtransport av avdøde fra utlandet. Hvorfor det ikke er nødvendig å reise, forklarer artikkelen må de nærstående reise til utlandet.
Hvordan hjelper Tomas & Co?
Tomas & Co er en familiebedrift som kjører avdøde hjem fra hvilket som helst land i verden. Vi arbeider direkte, uten mellomledd: med ambassader og konsulater, myndigheter i utlandet og i Litauen, begravelsesbyråer, forsikringsselskaper og Røde Kors. Når en person har dødd alene, finner vi selv ut hvor avdøde er og hvilke dokumenter som mangler. Rasa holder familien orientert om hvert steg og svarer når som helst i døgnet, og Tomas organiserer transportene. Hvordan det foregår fra første telefonsamtale, er beskrevet på siden om hjemtransport av avdøde fra utlandet.
Send oss en henvendelse eller ring +370 615 60554. Fra Storbritannia: +44 7469 366544.
Spørsmål familier stiller videre
Kan avdøde hjemføres selv om vi ikke vet hvilket sykehus eller likhus han eller hun er på?
Ja. Det er det første vi finner ut når vi har fått fullmakten: vi tar kontakt med sykehus, likhus, politi og ambassade i landet. Vi trenger bare avdødes navn, fødselsdato og landet. Jo mer dere vet om hvem som meldte dødsfallet, desto raskere finner vi riktig instans.
Kan en fjern slektning, en venn eller en arbeidsgiver bestille hjemtransporten?
Vi arbeider både med private og juridiske personer, så også en venn eller arbeidsgiver kan henvende seg. Men fullmakten til å representere familien overfor myndighetene i utlandet undertegnes av et familiemedlem. Statlig støtte gis, som Sosial- og arbeidsdepartementet opplyser, til personer som bodde sammen med avdøde eller til de nærmeste slektningene, og hvis slike ikke finnes, til andre slektninger.
Hvor lenge kan avdøde oppbevares på likhus i utlandet?
Det finnes ingen felles frist: hvert land og hver instans har sine egne rutiner. Dere må vite at oppbevaringen koster penger og at summen er en del av prisen for hjemtransporten. Derfor anbefaler vi å ikke vente til alle omstendigheter er klare, men å ringe med en gang. Hvor lang tid hele veien tar, skriver vi i artikkelen hvor lang tid hjemtransporten tar.
Må dødsfallet i utlandet også registreres i Litauen?
Ja. En litauisk statsborgers dødsfall i utlandet føres inn i de litauiske folkeregisterne. Det krever dødsattesten utstedt i utlandet, som vi tar med hjem sammen med de andre dokumentene. Om det trengs oversettelse og hvor dere skal henvende dere, forklares i artikkelen om dødsattest fra utlandet i Litauen.
Hvem tar seg av begravelsen når avdøde er hjemført til Litauen?
Når vi kommer, overleverer vi avdøde til begravelsesbyrået i Litauen. De organiserer begravelsen sammen med familien. Vi anbefaler å kunngjøre datoen først når avreisedagen er kjent, for ventetiden på dokumenter i utlandet avhenger ikke av oss. Mer i artikkelen når dere bør planlegge begravelsen når avdøde fortsatt er i utlandet.
Avdøde bodde ikke i Litauen på mange år: kan familien likevel få støtte?
Støtten gis til hjemtransport av en litauisk statsborger som døde i utlandet, hvis vilkårene om forsikring og inntekt er oppfylt. Departementet opplyser at man henvender seg til kommunen der avdøde var folkeregistrert, og hvis han eller hun ikke var det, der avdøde sist bodde eller der søkeren er folkeregistrert. Vilkårene står på siden statlig støtte på 3 996 €.



