
Kan du hente din avdøde nærstående hjem fra utlandet selv?
I praksis nei. Å føre en kropp over landegrenser krever en tett kiste med sinkinnlegg, en spesialbil med kjøling og en tillatelse, og mange dokumenter utsteder institusjonene i utlandet bare til spesialiserte begravelsesbyråer.
Familier stiller ofte dette spørsmålet, og det er helt forståelig. Noen vil spare penger. Andre føler at den siste reisen bør gjøres sammen med sine egne, ikke med fremmede. Begge ønskene er menneskelige, og vi dømmer ingen av dem.
Likevel svarer vi rett ut, slik at familien ikke taper tid. Hindringen er ikke viljen eller motet, men tre ting familien som regel ikke har: en kiste som oppfyller kravene, en egnet bil og mulighet til å få dokumentene. Vi forklarer hver av dem nedenfor. Vi skriver også hva de nærmeste faktisk kan gjøre selv, for det finnes slike ting.
Hvilke krav gjelder for å føre en avdøds kropp over grensene?
Kroppen fraktes over grensene bare i en tett kiste og bare med en spesiell tillatelse utstedt av institusjonen i landet kroppen fraktes fra. Det fastsettes av en internasjonal avtale og av hvert lands regler.
I Europa er hovedregelen Europarådets avtale om transport av lik, undertegnet i Strasbourg i 1973. Litauen sluttet seg til den i 2009. Avtalen gjelder mellom landene som har undertegnet den, mens det i andre land gjelder deres egne regler. I tillegg har hvert EU-land sine egne regler for hvordan et dødsfall registreres og hvordan levningene føres til et annet land.
| Krav | Hva det betyr | Hvorfor det er vanskelig for en familie |
|---|---|---|
| Tillatelse til å transportere avdødes legeme | Et spesielt dokument som følger kroppen hele veien; det utstedes av institusjonen i avreiselandet | Utstedes først når alle landets krav er oppfylt |
| Tett kiste | Trekiste med sinkinnlegg eller kledd med sinkblikk, med absorberende materiale inni | En slik kiste klargjøres og forsegles av fagfolk |
| Kontroll av kisten | Institusjonen forsikrer seg om at kisten oppfyller kravene og bare inneholder avdødes levninger | Uten kontroll utstedes ikke tillatelsen |
| Landets helse- og rettsregler | Dødsfallet er registrert, en eventuell etterforskning er avsluttet | Rutinene er forskjellige i hvert land og foregår på landets språk |
| Balsamering ved flyging | Ved flytransport må kroppen være balsamert | Det gjøres bare av fagfolk |
Avtalen sier nøyaktig hvordan kisten skal være: enten en ytre trekiste med vegger på minst 20 mm med en omhyggelig loddet indre sinkkiste, eller én trekiste med vegger på minst 30 mm kledd med sinkblikk. Annet materiale som brytes ned av seg selv, er også tillatt i stedet for sink. Hvorfor kisten må være akkurat slik, skriver vi om i artikkelen om sinkkiste og balsamering.
Institusjonen utsteder tillatelsen først når den har forsikret seg om tre ting: at alle landets medisinske, helsemessige, administrative og juridiske krav er oppfylt, at kroppen er lagt i en kiste som oppfyller kravene, og at kisten bare inneholder levningene til personen tillatelsen gjelder, og personlige eiendeler som skal gravlegges eller kremeres sammen med vedkommende.
Denne tillatelsen er viktig hele veien. Avtalepartene landet kjøres gjennom, og landet kroppen fraktes til, kan ikke kreve andre dokumenter enn dem som trengs etter de alminnelige transportreglene. Men uten den kan reisen ikke engang begynne: likhuset utleverer ikke kroppen, og ved grensen eller på fergen har transportøren ingenting å bevise med om hva han frakter og hvorfor. Derfor betyr spørsmålet «kan jeg kjøre selv» egentlig «kan jeg selv få denne tillatelsen», og svaret på det er nesten alltid nei.
Hvorfor kan ikke en avdød fraktes i en vanlig bil?
I en vanlig bil eller minibuss finnes det ikke kjøling, og kroppen må under reisen holdes på omtrent 0 °C. I tillegg kan man ikke sikkert feste og frakte en sinkkiste i den.
I vår spesialbil holdes det omtrent 0 °C hele veien. Kroppen skal ikke fryses, men heller ikke bli varm. Reisen fra utlandet tar fra én til tre dager, så uten kjøling er det umulig å bevare kroppens tilstand. Og den avgjør om familien kan ta farvel i Litauen slik den ønsker.
Kroppen fraktes i en spesiell pose, i en dobbel kiste med sinkinnlegg. En slik kiste er tung og lang. Den trenger plass, festeanordninger og folk som kan løfte og overlevere den. Bilen må også være tilpasset en slik last, slik at det ikke oppstår spørsmål underveis eller på fergen.
Det finnes også en menneskelig side som familier ikke tenker på på forhånd. Å kjøre et døgn eller to uten hvile, med viten om at faren, broren eller barnet ligger bak ryggen, er svært tungt. En sliten og rystet sjåfør er farlig på veien, både for seg selv og for andre. Det er en jobb som er bedre overlatt til den som gjør den hele tiden.
Hvorfor utsteder ikke institusjonene i utlandet dokumentene til familien?
Mange dokumenter utsteder institusjonene i utlandet bare til spesialiserte begravelsesbyråer, fordi det er de som står inne for at kroppen blir klargjort og ført ut etter reglene. Familien sitter igjen med bare en del av dokumentene.
En nærstående som befinner seg i landet, kan selv registrere dødsfallet og få dødsattest. Men tillatelsen til å føre kroppen ut av landet er knyttet til kisten og klargjøringen for reisen. Institusjonen må forsikre seg om at kisten oppfyller kravene, og det kan bare den som klargjorde kroppen, bekrefte. Det kan ikke familien gjøre.
Dertil kommer språket og rutinene. Du må snakke med sykehuset, likhuset, registreringskontoret, noen ganger med politiet og ambassaden. Hver av dem har sine åpningstider, sine skjemaer og sine avgifter. For en som gjør dette for første gang og i sorg, er det lett å gjøre feil, og hver feil betyr flere dager i likhuset.
Vi representerer familien overfor disse institusjonene etter fullmakten deres. Hvordan den signeres, skriver vi i artikkelen om fullmakt for hjemtransport av avdøde, og hele listen over dokumenter finner du i artikkelen hvilke dokumenter som trengs.
Hva kan de nærmeste gjøre selv?
De nærmeste kan gjøre ganske mye: registrere dødsfallet, samle inn dokumenter, velge begravelsesbyrå og ta de viktigste avgjørelsene. Det gjør hjemtransporten raskere og noen ganger utgiftene lavere.
- Hvis du er i landet, registrer dødsfallet og hent dødsattesten.
- Finn avdødes legitimasjon og vielses- eller skilsmisseattest.
- Sjekk om avdøde hadde forsikring. Hvis ja, kan du bestille transporten hos oss og sende vår regning til forsikringsselskapet.
- Bestem om du vil frakte kroppen i kiste, eller kremere og frakte en urne.
- Signer en fullmakt til transportøren, slik at vedkommende kan representere deg overfor institusjonene i utlandet.
- Velg begravelsesbyrå og kirkegård i Litauen.
- Hent avdødes personlige eiendeler fra sykehuset, arbeidsplassen eller leiligheten, hvis du er på stedet.
Hvis det ikke er noen nærstående i landet, er det ikke nødvendig å reise. Vi ordner alle dokumentene etter fullmakten. Om det er verdt at noen reiser, kan du få hjelp til å avgjøre i artikkelen må de pårørende reise til utlandet.
Hvis du vil være til stede, er det mulig på en annen måte. Du kan ta imot din nærstående hos begravelsesbyrået i Litauen, og underveis sier Rasa fra hvor bilen er og når den kommer.
Kan du selv ta med urnen med asken hjem?
Ja, urnen kan du ta med deg selv, fordi det ikke gjelder krav til kiste og kjøling for aske. Strasbourg-avtalen gjelder ikke for transport av aske i det hele tatt.
Hvis personen er kremert i utlandet, trengs det dødsattest og kremasjonsattest for å frakte urnen hjem. Det er det eneste tilfellet der familien faktisk kan ta med sin nærstående hjem selv: med bil eller fly. Før flyturen må du sjekke flyselskapets regler, for de varierer.
Hvordan du gjør det, hva du bør spørre flyselskapet om og når det er enklere å overlate urnen til en transportør, er beskrevet i artikkelen hvordan du tar med en urne hjem fra utlandet. Om selve avgjørelsen om å kremere eller ikke skriver vi i artikkelen kremere i utlandet eller frakte en kiste.
Kremasjonen i utlandet må også organiseres: skaffe tillatelser, avtale med krematoriet, hente urnen og attesten. Hvis du ikke har noen i landet, kan vi gjøre det og enten bringe urnen eller overlevere den til deg.
Er det billigere å hente hjem selv?
Neppe. Kisten med sinkinnlegg, klargjøring av kroppen, dokumenter og likhusavgifter kommer familien ikke utenom, og feil og venting koster ofte mer enn beløpet du sparer.
En stor del av prisen er ikke transportørens arbeid, men det reglene og institusjonene i utlandet krever: kiste, dokumentavgifter, oppbevaring i likhus. Disse utgiftene består uansett hvem som frakter. Hva summen ellers avhenger av, forklarer vi i artikkelen hva hjemtransport av avdøde fra utlandet koster.
Det er også en annen ting. Staten kan gi opptil 3 996 € i støtte til hjemtransport av en litauisk statsborger som døde i utlandet, men kommunen trenger bevis på at hjemtransporten er utført, det vil si en regning. Hvis du frakter selv, finnes det ingen slik regning. Vilkårene for støtten finner du på siden om statlig støtte.
Hvis hovedgrunnen til å kjøre selv er penger, si det åpent. Sammen går vi gjennom forsikring, støtte og billigere løsninger, for eksempel kremasjon. Om det skriver vi i artikkelen hva du gjør hvis familien ikke har penger til hjemtransport av avdøde.
Hvis din kjære hadde reiseforsikring eller annen forsikring, kan du bestille transporten hos oss og sende vår regning til forsikringsselskapet. Hvor mye det dekker, avhenger av forsikringsavtalen.
Slik hjelper Tomas & Co
Vi har det familien mangler: vår egen spesialbil med kjøling og direkte kontakt med institusjonene i utlandet, uten mellomledd. Familien signerer fullmakten, og vi kontakter sykehuset, likhuset, ambassaden eller politiet, ordner alle dokumentene og reiser for å hente avdøde. Rasa sier fra om hvert steg, mens Tomas organiserer transporten. De pårørende trenger ikke å reise til utlandet, og når vi har kommet hjem med din nærstående, overleverer vi til begravelsesbyrået du har valgt. Hele forløpet finner du på siden om hjemtransport av avdøde fra utlandet, og hvis du vil vite hvordan du vurderer en transportør, les hva du bør spørre et transportselskap om.
Vi arbeider hele døgnet, også i helger og på helligdager. Skriv til oss, så sier vi hva du kan gjøre selv, eller ring +370 615 60554. Fra Storbritannia ringer du +44 7469 366544. Mer om arbeidet vårt finner du på siden om tjenesten hjemtransport av avdøde.
Spørsmål familier stiller videre
Kan jeg kjøre sammen med transportøren og følge min nærstående?
Det avtaler vi i hvert enkelt tilfelle, for det avhenger av ruten og omstendighetene. Oftest er det bedre for familien å ta imot sin nærstående hos begravelsesbyrået i Litauen. Underveis sier Rasa fra hvor bilen er og når den kommer, så du blir ikke sittende i uvisshet.
Kan et begravelsesbyrå fra Litauen kjøre og hente kroppen selv?
Kravene er de samme for alle: tett kiste med sinkinnlegg, kjølebil, tillatelse til å transportere kroppen og dokumentene fra landet. Transportøren må kunne arbeide med institusjoner i utlandet og ha et transportmiddel som er tilpasset. Vi overleverer avdøde til begravelsesbyråer i Litauen når vi kommer frem, og deretter tar de seg av avskjeden.
Hva gjør jeg hvis sykehuset eller likhuset i utlandet presser på for at kroppen skal hentes raskt?
Ikke hast av sted selv. Ring oss og si hvilken institusjon som tok kontakt. Etter at fullmakten er signert, snakker vi med den: vi finner ut hvilke dokumenter som trengs og avtaler tidspunktet for henting.
Kan avdødes personlige eiendeler tas med?
Personlige eiendeler som skal gravlegges eller kremeres sammen med avdøde, kan legges i kisten, det følger også av den internasjonale avtalen. For andre gjenstander, for eksempel dokumenter, telefon eller klær, avtaler vi separat. Si fra hvor de er, så finner vi ut om institusjonen kan overlevere dem sammen med levningene.
Kan jeg ta levningene med i min egen bil på en passasjerferge?
Nei, på ferge gjelder de samme kravene som på vei: tett kiste, tillatelse og en tilpasset bil. Fra Skandinavia fører vi ofte nettopp med ferge, men i vår egen spesialbil. Mer i artikkelen om hjemtransport fra Skandinavia med ferge.
Kan jeg ordne en del av dokumentene selv og overlate transporten til dere?
Ja. Hvis du er i landet, kan du registrere dødsfallet og hente dødsattesten, og vi ordner tillatelsen til å føre kroppen ut og alt annet. Si fra hvilke dokumenter du allerede har, slik at vi ikke gjør det samme arbeidet to ganger.
Kilder
- Europos Tarybos susitarimas dėl mirusiųjų kūnų pervežimo (Strasbūras, 1973), tekstas anglų kalba (Europarådets avtale om transport av lik, Strasbourg 1973, engelsk tekst)
- Jungtinių Tautų sutarčių rinkinys: Lietuvos prisijungimas prie susitarimo, įsigaliojęs 2009 m. rugsėjo 11 d. (FNs traktatsamling: Litauens tiltredelse til avtalen, i kraft fra 11. september 2009)
- Jūsų Europa: mirtis ir repatriacija, taisyklės ES šalyse (Your Europe: dødsfall og hjemtransport, reglene i EU-landene)
- IATA: oro bendrovių reikalavimai palaikams vežti (Compassionate Transportation Manual) (IATA: flyselskapenes krav til transport av avdøde)



